Gjennom de siste 30 år er "Stoltzekleiven Opp" blitt en nesten mytisk kult, bygd på blodsmak, heltedyrking og stoltheten av å tilhøre et eksklusivt, men stadig større fellesskap.
I 1935 foreslo Sandviken Bataljon for byens borgermester å få anlagt en vei oppover mot Sandviksfløyen, opp bratthenget som før i tiden ble kalt Rævaskaret. Det var depresjon og fattigdom i Bergen den gangen. Derfor satte kommunen flere titalls arbeidsløse ungdommer på nødsarbeid til å bygge stien. Stien fikk navn etter Stoltzegården og den gamle reperbane-eieren Gerhard Stoltz. Det  særeste av alleDette er kultstedets opphavsmyte: "Stoltzekleiven er bygget i bitterhet, av folk som sikkert helst ville ha vært et helt annet sted."               Selve løpet blir dyrket som den opprinneligste kulten; alle motbakkers mor: "Stoltzekleiven Opp er ingen trendy kopi. Den er modellen, mønsteret og opphavet for motbakkeløpene. Stoltzekleiven Opp er ekte vare. Det særeste av alle norske idrettsarrangementer." Her dyrkes det blodsmakende fellesskapet: "- Dette løpet som midt på åtti-tallet mest var et nisjesprell for kondisjonens kanoner og humorister, det er nå også blitt et familie-arrangement." (Løpsleder Johannes Gjesdal i Varegg, 1992) Smertens vei  "Via Dolorosa har sitt lokale motstykke. Men "smertens vei" er brattere i Sandviken enn noen andre steder. Og sjelden er halvveis mindre halvveis enn i Stoltzekleiven Opp. Til gjengjeld er det langt fra sikkert at Stoltzekleiven ender i himmelen. - Hvorfor? Hvorfor gjør vi det? var det en som utbrøt da klokken ubønnhørlig talte ned til hennes starttid. Spørsmålet ble hengende ubesvart i luften." (BT 27. oktober 1996) Skjærsild eller tippekamp "Stoltzekleiven - Bergens egne skjærsild - har sin egen skumle dramaturgi. Begynner mildt og mjukt der nede i Fjellveien, slik at ofrene skal lures til å løpe av seg kruttet altfor tidlig. Så inn i trollskogen. Digre, svaiende og fremmede trær med åpne, syngende kvisthull som roper til deg: - Snu! Vend om! Kom deg hjem og se tippekamp isteden! Lenger oppe ligger skeive steintrapper. Digre blokker, som skjøre Lego-bygg, noen faretruende i vinkel, der leddbånd kan slites og ankler knuses og håp gruses. Kortvarig frelseMidt i løypen ligger et lokkende og sirenesyngende lite fossefall, en trolsk holdeplass som Moder Natur har designet nettopp for det formål: Å holde deg tilbake. Hvil deg her. Stopp. Gi deg nå. Like før innspurt står tretrappene. Med jevne trinn og forførende gelender, en liten moralsk innsprøytning før Stoltzen kaster deg videre over stokk og stein de siste 50 meterne. På toppen venter kortvarig frelse og seriøs gangsperr." (BT 29. september 2007)  Når folk skriver slik om et løp i en steintrapp, er det vel fordi "Stoltzekleiven Opp" er blitt en kult og en myte, bygd på slit og motgang, patriotisme og entusiasme, fellesskap og selvrealisering, og heltedyrking av Stoltzens Konger og Dronninger.  |